![]() |
|
|
Trådverktøy |
|
|
#4 |
|
Om du har det løst og luftig og i tillegg booster det med litt hissig krutt kan du få et tilfredsstillende resultat, ihvertfall med ammoniumnitrat og Al. Lese mer om de ulike flashtypene her: http://en.wikipedia.org/wiki/Flash_powder | |
|
|
|
|
|
#5 |
|
Halvveis OT, men prøver meg allikevel: Kan andelen oksygen i et molekyl gi en grei pekepinn på hvor fort/kraftig stoffet brenner?
| |
|
qstate: STØTTE KONTAKT?! Æ E FAN IKKE HÆMMA!!!!!!!!!!!!!!! SATAN I HÆLLVETTE!!!!!!!!!!!!! HÆLVETTEEEEEE!!!
|
|
|
|
|
|
|
#7 |
|
Jeg føler det blir feil å bare svare ja eller nei på dette spørsmålet ettersom det ikke kun er mengden oksygen som spiller inn her. Oksygenmengden i et stoff kan ihvertfall gi et svar på om stoffet er under- eller overoksidert. Noe som i sin tur forteller hvor mye reduktanter det er i forhold til oksidanter. Jo, mer oksygen som er tilgjengelig for det det skal foregå en typisk red/oks-rekasjon, desto fortere vil reaksjonen skje. Vi kan ta for oss ammoniumnitrat (NH4NO3) som et eksempel på et stoff som inneholder både oksidanter og reduktanter og derfor nødvendigvis ikke trenger å få tilført hverken reduktanter eller oksidanter for å forbrenne (Dette kjennetegner sprengstoffene). Men oksygenbalansen er ikke perfekt, det er faktisk overoksidert med 20%, noe som betyr at sprengstoffet har potensiale til til å bli enda kraftigere ved tilførsel av mer "fuel"/brennstoff ved at flere kjemiske bindinger brytes. Men man må for all del ikke glemme at man kan katalysere kjemiske reaksjoner ved å tilføre energi for å bryte de kjemiske bindingene i molekylene under dekomponering. For å bryte de kjemiske båndene må man faktisk tilføre like mye energi som det ble dannet, ihvertfall når det gjelder endoterme reaksjoner. I eksoterme reaksjoner trenger man bare en bestemt energimengde kalt aktiveringsenergi, her utvikles det tilstrekkelige energimengder til at stoffene dekomponerer. Begrepet aktiveringsenergi faller inn under det vidt diskuterte begrepet her på pyroforumet, nemlig "boosting". Disse energimengden jeg nevnte ovenfor blir vanligvis oppgitt i kcal/mol. Her er noen eksempler på hvor mye energi som kreves for å bryte diverse bindinger: C-H = 98 kcal/mol O-H = 110 kcal/mol C-C = 80 kcal/mol C-O = 78 kcal/mol H-H = 103 kcal/mol C-N = 65 kcal/mol I tillegg kan det være svært nyttig å lære seg hvordan oksidasjonstall spiller inn i kjemiske reaksjoner. Vil forøvrig henvise deg til de forskjellige klistrede trådene på kjemiforumet for å få en bedre forståelse av hvordan stoffer reagerer med hverandre, om du selv føler at du trenger mer informasjon selvfølgelig. | |
|
|
|
|
|
#8 |
|
sulfater
syntes i glemmer sulfater en del, da CaSO4 og CuSO4 i anhydratisk form fungerer meget stabilt og kraftigt med magnesium 1:1 og så det nogenlunde let at skaffe en god mængde af (ihvertfald CaSO4 til gips afstøbninger kan man let skaffe 1 kg)
| |
|
This thing is so big, so powerful that you wont feel a damn thing if it goes off, dont worry man.
|
|
|
|
|
![]() |
| Trådverktøy | |
|
|